Benny Christensen er "Broom"s bilekspert.
I «Spør Benny»-seksjonen på broom.no svarer
han på alt som har med bil å gjøre.

www.broom.no

Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:
Hei Benny. Jeg har skjønt at det er slutt på oblatene, disse små klistremerkene i
forskjellige farger som vi fikk tilsendt hvert år tidligere.
Så vidt jeg har skjønt var dette ment som et ”bevis” på at man hadde betalt
årsavgift og hadde alt annet i orden med bilen.
Da synes jeg det er rart at ordningen bare ble fjernet. Vet du hvorfor?

Benny svarer:
Hei sann! Ja, de som venter på nye oblater i år – de venter nok forgjeves.
De siste oblatene gikk faktisk ut i 2011. Da ble ordningen avskiltet og nedlagt,
etter å ha vært i funksjon siden 1993.

Denne ordningen ble helt riktig laget for at det skulle være godt synlig hvem
som hadde orden i sysakene sine – og hvem som ikke hadde alt på stell med bilen.

For å få oblat måtte man ha fått utført gyldig periodisk kontroll (det vi gjerne
kaller EU-kontroll). Årsavgiften måtte være betalt og bilen måtte ha forsikring.

Hvis noe av dette manglet, kom det heller ikke noe oblat. Og ute på veiene var
det enkelt for politiet og vegvesen å vinke inn de som manglet oblat når de
utførte kontroller.

Fotograferer skiltene
Nå har imidlertid Statens vegvesen utviklet og tatt i bruk nye og mindre
ressurskrevende kontrollmetoder for å luke ut kjøretøy. Disse metodene var ikke
tilgjengelig da oblatordningen ble innført i 1993. Verden går som kjent framover...

Ved hjelp av foto- og datateknikk vil Statens vegvesen raskt kunne kontrollere
om et kjøretøy har nødvendig godkjenning. Kontrollsystemet er mobilt og kan
enkelt installeres i deres kjøretøyer.

Enkelt forklart, rigger man opp et kamera som fotograferer skiltene på alle bilene
som kjører forbi. Alle regnumrene blir sjekket mot databasen. Hvis systemet
oppdager at noen av disse har mangler på noe vis, blir kontrollposten i etterkant
varslet. Dermed er det bare å vinke inn de aktuelle bilene.

Dermed slipper også vegvesenets folk å stoppe biler der alt er i orden.

Oblatordningen skal ha kostet noe sånt som 20 millioner kroner årlig,
det er altså også snakk om en betydelig besparelse her.