Hvorfor stiller vi egentlig klokka?

Tanken var å utnytte lyset om kvelden i sommermånedene bedre på bekostning
av at sollyset kom litt senere om morgenen. Målet var å sørge for mer dagslys
på de tidene av dagen man var aktiv.

En av hensiktene med innføring av sommertid var at det skulle føre til mindre
energibruk fordi folk da kunne vente en time lenger før de brukte ekstra belysning
om kveldene.

I de siste årene har energisparingen hatt mindre betydning i de industrialiserte
landene. I Norge har det likevel vært politisk enighet om at man ønsker å forlenge
de lyse sommerkveldene.

I løpet av årenes løp har sommertiden vært av og på, før EU i 1981 gjorde
sommertiden permanent.

Ikke alle stiller klokka
Det er heller ikke alle landene som stiller klokka. Mens våre naboland Sverige,
Finland og Danmark følger EU, har Russland og Island kun en tid å forholde seg til.

Stor utfordring for bøndene
Landbruksdepartementet har tidligere pekt på at klokkestillingen ikke er helt bra
for dyrene våre heller.
– Dyra har innebygde klokker og forventer at maten kommer når den skal. Det
betyr at bøndene selv må endre tidspunktet for å gå i fjøset. Hver gang vi stiller
klokka må dermed bonden bruke litt tid for å omstille seg selv og dyra.

Dette har gjort at Norges Bondelag har kastet seg med i debatten. De mener
bøndenes utfordringer må tas med i beregningen.
– Vi får flere innspill på at det er utfordringer knyttet til dette. Også husdyr har
ei indre klokke som blir påvirket av at klokka stilles, har kommunikasjonssjef
Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget tidligere fortalt.

Inntil videre må vi følge EU
Men uansett hva politikerne og EU bestemmer seg for, må du fortsatt stille
klokken søndag 29. mars. Er du usikker på hvilken vei den skal stilles er det
bare å tenke at klokka skal stilles mot årets sommer, altså fram.

Les mer om sommertid på Wikipedia

Les mer om sommertid på Wikipedia